- Internett og kommunikasjon
- Internettes historie og web 2.0
- Blogging og hvordan bloggen kan styrke demokratiet
- Nettsamfunn
- Borgerjournalistikk
- Creative Commons-lisens
Internett veves
Den første internettsiden dukket opp i 1989, for å hjelpe forskere med å dele informasjon om partikkelforskning. Bare et par år senere i midten av 1990-årene var datamaskiner blitt såpass rimelige at de begynte å bli vanlige blant vanlige blant folk. Flere og flere fikk egen datamaskin hjemme og det førte da til at antall nettsider økte, blant annet Google dukket opp i 1998.
Tidligere var nettet vært noe for de få og stort sett blitt brukt til lesing og kikking. Men nå som datamaskinger var blitt vanlige kom bloggen. Det var i 1999 blogger.com dukket opp. I 2004 ble begrepet web 2.0 lansert. Det markerte en milepæl i internetthistorien. Web 2.0 representerer overgangen til et mer brukerstyr Internett, med det mener vi at hver enkelt av oss oppfordres til å skape, forme og bygge ut nettstedene.
Den nye kommunikasjon
Den nye kommunikasjon
Internett har endret måten vi mennesker kommuniserer på. Det har endret lesevanene våre, hva vi skriver, hvordan vi skriver, og ikke mist hvorfor vi skriver.
Før Internett fantes det i hovedsak bare tre medier hvor man kunne nå ut til befolkningen i løpet av kort tid. Det var tv, radio og avis. Med internett har alt blitt endret, nå kan alle uttrykke seg på sine egne premisser, og ingen er lenger avhengig av å bli tildelt spalteplass i avisen eller bli invitert til et fjernsynsstudio for å spre meninger.
Før Internett fantes det i hovedsak bare tre medier hvor man kunne nå ut til befolkningen i løpet av kort tid. Det var tv, radio og avis. Med internett har alt blitt endret, nå kan alle uttrykke seg på sine egne premisser, og ingen er lenger avhengig av å bli tildelt spalteplass i avisen eller bli invitert til et fjernsynsstudio for å spre meninger.
Bloggen
Hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Helt siden 1999 da den første bloggen kom, har bloggen hatt en helt sentral plass på Internett. Vi kan dele blogger etter sjanger på flere måter. Vi kan skille mellom vlogg, lenkloggg og fotoblogg. Blogger kan også deles inn etter hva slags verktøy man bruker for å publisere bloggen. En blogg som er skrevet fra mobiltelefon, kalles for eksempel for moblogg. Blogging kan være om absolutt alt, vi har den personlige bloggen som ofte preges av et nært språk og et personlig innhold. På den andre siden har vi den saksorienterte bloggen. Denne type blogg er også personlig, men språket er ofte strippet for detaljer.
Hvert eneste sekund opprettes det en ny blogg. Helt siden 1999 da den første bloggen kom, har bloggen hatt en helt sentral plass på Internett. Vi kan dele blogger etter sjanger på flere måter. Vi kan skille mellom vlogg, lenkloggg og fotoblogg. Blogger kan også deles inn etter hva slags verktøy man bruker for å publisere bloggen. En blogg som er skrevet fra mobiltelefon, kalles for eksempel for moblogg. Blogging kan være om absolutt alt, vi har den personlige bloggen som ofte preges av et nært språk og et personlig innhold. På den andre siden har vi den saksorienterte bloggen. Denne type blogg er også personlig, men språket er ofte strippet for detaljer.
Blogg og kommunikasjon
I dag er det og opprette en blogg blitt så enkelt at hvem som helst kan klare det. En blogg er gratis å drifte, lett tilgjengelig, lett å opprette, og når umiddelbart ut til hele verden med meningene sine. Fordi dette bidrar til mer dialog i samfunnet og er tilgjengelig og likestilt for alle, kan vi si at bloggen styrker demokratiet. Men Internett har også sine negative sider. Det er en god del kriminalitet som foregår over Internett. I Norge sensurer vi faktisk Internett. Det norske nettet har nemlig et filter som skal hindre at noen legger ut ulovlig barnepornografi, og det er da politiets oppgave å kartlegge disse nettsidene.
I dag er det og opprette en blogg blitt så enkelt at hvem som helst kan klare det. En blogg er gratis å drifte, lett tilgjengelig, lett å opprette, og når umiddelbart ut til hele verden med meningene sine. Fordi dette bidrar til mer dialog i samfunnet og er tilgjengelig og likestilt for alle, kan vi si at bloggen styrker demokratiet. Men Internett har også sine negative sider. Det er en god del kriminalitet som foregår over Internett. I Norge sensurer vi faktisk Internett. Det norske nettet har nemlig et filter som skal hindre at noen legger ut ulovlig barnepornografi, og det er da politiets oppgave å kartlegge disse nettsidene.
 |
| En Colossus Mark II-datamaskin |
Datamaskinen gjennom tidene
Datamaskinens historie starter for flere tusen år siden med abakus, bedre kjent som kulerammen. Med utgangspunkt i kulerammen ble det senere utviklet både mekaniske regnemaskiner og enkle kalkulatorer. En av de aller første datamaskinene var Colossus, laget av Alan Turing i England i 1943.
Den første norske elektroniske datamaskinen het Nusse, og ble bygget i 1954. Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og var også en avansert skrivemaskin.
Datamaskinens historie starter for flere tusen år siden med abakus, bedre kjent som kulerammen. Med utgangspunkt i kulerammen ble det senere utviklet både mekaniske regnemaskiner og enkle kalkulatorer. En av de aller første datamaskinene var Colossus, laget av Alan Turing i England i 1943.
Den første norske elektroniske datamaskinen het Nusse, og ble bygget i 1954. Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og var også en avansert skrivemaskin.
Nettsamfunn
I et nettsamfunn kan du lage din egen profil med akkurat de bildene og den informasjonen du har lyst til. Formålet med nettsamfunnet er rett og slett kommunikasjon. Det finnes mange typer nettsamfunn, alle med sin egen personlighet og unike muligheter. I dag kan man leve et helt normalt liv uten å gå ut døra, kun ved hjelp av Internett. Vi kan handle absolutt alt på internett, betale regninger, søke jobb og alt annet tenkelig. Til og med arbeidsgivere søker opp arbeidere på nettet før han/hun får jobben.
I et nettsamfunn kan du lage din egen profil med akkurat de bildene og den informasjonen du har lyst til. Formålet med nettsamfunnet er rett og slett kommunikasjon. Det finnes mange typer nettsamfunn, alle med sin egen personlighet og unike muligheter. I dag kan man leve et helt normalt liv uten å gå ut døra, kun ved hjelp av Internett. Vi kan handle absolutt alt på internett, betale regninger, søke jobb og alt annet tenkelig. Til og med arbeidsgivere søker opp arbeidere på nettet før han/hun får jobben.
Å fortelle på nettet
Nettet er et kraftfullt medium. Ikke bare er det verdensomspennende, det er også digitalt. Når man skal få noe frem på internett, har man mange muligheter. Video, bilde, lyd og tekster er noe av de vanlige midlene. Et godt eksempel på dette er vg, på vg er det ofte artikler hvor vi både har bilde, video og tekst i en artikkel. Dette gjør da en artikkel mye mer spennende og leseren får også mer lyst til å lese artikkelen.
Nettet er et kraftfullt medium. Ikke bare er det verdensomspennende, det er også digitalt. Når man skal få noe frem på internett, har man mange muligheter. Video, bilde, lyd og tekster er noe av de vanlige midlene. Et godt eksempel på dette er vg, på vg er det ofte artikler hvor vi både har bilde, video og tekst i en artikkel. Dette gjør da en artikkel mye mer spennende og leseren får også mer lyst til å lese artikkelen.
Borgerjournalisten privatpersoner som legger ut bilder, videoer og tekst på sin blogg om noe som aktuelt i media kaller vi borgerjournalister. Med den teknologiske utviklingen blir borgerjournalistikken stadig viktigere. Nyheter formidles i et stadig raskere tempo via blogger og nettsamfunn, og det blir vanskelig for den profesjonelle journalisten å holde tritt. Slike borgerjournalister har også hjulpet politiet i flere saker, der hvor privatpersoner har laget videoer eller tatt bilder av noe ulovlig, og det senere har blitt et bevis. Dersom borgerjournalister og vanlige journalister slår seg sammen, kan vi både få hurtighet, god organisering av stoffet, trygge etiske vurderinger og analyser, samt utallige og kreative måter å fortelle historier på.
Fremtidenes Internett
Internett er et medium i startgruppa, og mye spennende vil skje i årene fremover. Ved ser hvordan datamaskiner, mobiler og internett tar over alt, det kan bety den siste spikeren i kista for brev og frimerke. Førsteinntrykk er ikke lenger noe man får når man møter hverandre første gang. Fordi neste gang du søker jobb har sikkert sjefen søkt deg opp på google. Det samme gjelder neste gang du avtaler et møte med noen. Første inntrykket skapes rett og slett på nettet!
Internett er et medium i startgruppa, og mye spennende vil skje i årene fremover. Ved ser hvordan datamaskiner, mobiler og internett tar over alt, det kan bety den siste spikeren i kista for brev og frimerke. Førsteinntrykk er ikke lenger noe man får når man møter hverandre første gang. Fordi neste gang du søker jobb har sikkert sjefen søkt deg opp på google. Det samme gjelder neste gang du avtaler et møte med noen. Første inntrykket skapes rett og slett på nettet!
Creative Commons-lisens
Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye delingskulturen på nettet. Ifølge åndsverkloven er at alt du skaper ulovlig for andre å kopiere uten din tillatelse. Det er ikke slik at hvis du vil at andre skal ha lov til å kopiere fra deg så må du svare ja hver gang noen spør. Heldigvis finnes det en enklere måte. Du kan nemlig gi tillatelse på forhånd ve å markere det du har laget med noe som heter Creative Commonslisens. I dag finnes det seks ulike slike lisenser, og de er oversatt til mange språk og tilpasset rettssystemer over hele verden.
Kilder.
Creative Commons-lisensene er en viktig del av den nye delingskulturen på nettet. Ifølge åndsverkloven er at alt du skaper ulovlig for andre å kopiere uten din tillatelse. Det er ikke slik at hvis du vil at andre skal ha lov til å kopiere fra deg så må du svare ja hver gang noen spør. Heldigvis finnes det en enklere måte. Du kan nemlig gi tillatelse på forhånd ve å markere det du har laget med noe som heter Creative Commonslisens. I dag finnes det seks ulike slike lisenser, og de er oversatt til mange språk og tilpasset rettssystemer over hele verden.
Kilder.
Dillevig m.f.l (2009). Nettopp norsk SF vg1. Aschehoug, Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar